Grådigheten i rørfaget – nå må grensen være nådd!!

Mediebildet preges dessverre av dyre varmeanlegg og slurv i rørleggerfaget. Vi har lenge beskyttet oss og snakket for vår syke mor men nå må bransjen ta grep. Gang på gang blir vi i VVS-Foreningen ringt opp av fortvilte forbrukere som lurer på om det skal være som dette. Vi som forening er ingen direkte talsperson for rørleggersiden og ei heller et forbrukerråd. Men vi rykker ut på kveldstid og når det måtte passe for å hjelpe folk som trenger litt råd og bistand – gratis! Og jaggu ser vi mye rart – saken det skal handle om nå er ikke intet unntak. Før jeg går videre må jeg presisere at det heldigvis er fornuftige firmaer der ute også.

shutterstock_93828337

Desverre så vi toppen av isfjellet hos en fortvilet boligeier i Oslo da vi i går rykket ut på en befaring på kveldstid. Huset er et stort gammelt hus som er totalrenovert. Huset har installert en bergvarmepumpe der brine-kretsen går gjennom et rom og ut i brønnene, som vanlig. For å utnytte kjellerrommet ønsket boligeier å legge om rørene til brine-kretsen, da de hang noe ned fra taket. Jobben handlet om å heve rørene i taket. I tillegg ønsket kunden å flytte kaldtvannet inn i huset. Rørlegger la også opp nye pexrør til to radiatorer – en enkel jobb. Her er også rørene lagt helt sammen slik at det smitter energi fra tur til retur, hvilket såklart ikke er heldig. Uten å helt forstå hva som skjer så setter rørlegger i gang og river hele samlestokken, samt alle brinerørene og hevder at det er rust i systemet. Ifølge rørlegger måtte dette gjøres, noe jeg tviler på var nødvendig siden rørene kun var noen få år gamle. Kunden fikk heller ikke pris eller mulighet til å stoppe dette. Men det som topper det hele er at rørlegger setter i gang å bruke syrefaste rør (!) på en jobb som fortjener plast! Syrefaste rør med deler er ekstremt dyrt. Han bygger samlestokken i syrefast.

Det hele ender med en regning på mellom 400 – 500 000 for en rørleggerjobb som burde kostet godt under 200 000 kr. Kunden hadde forventet en regning på under 100 000 kr.
En stygg lærepenge, men også noe å huske på for alle der ute er: Få alltid en pris i forkant av arbeidet!

Med sånn arbeid kan vi som bransje ikke forvente vekst, på sikt rammer det oss alle. Kan vi leve med det? Hvordan tror vi at omverdenen ser på rørdelen av bransjen vår? Nå er det på tide at vi ikke dekker hverandre men tar affære. Vi har mange dyktige der ute i bransjen som gjør en utrolig bra jobb i rørleggerfaget  –  dessverre så er det også mange dårlige som river ned og ødelegger dette inntrykket. Vi i VVS-Foreningen har sett oss lei på manglende eller feilslåtte tiltak, og skal gjøre vårt for å bidra – men her må vi løfte sammen!

Vi kan videre informere om at den aktuelle saken omtalt ovenfor endte den i retten -og  kunden tapte desverre. Helt utrolig. Saken kommer opp på nytt og da håper jeg rettferdigheten og sunn fornuft vil vinne.

121914_1440_Godjul1.jpg     -Knut Olav Knudsen, Fagsjef i VVS-Foreningen

Forvirringen råder – hva koster EGENTLIG strømmen?

shutterstock_170631170Sitter og ser ut av vinduet, fantastisk fint vær, men kaldt. De siste vintrene har vært milde i store deler av Norge også her i Oslo, som har resultert i billig strøm. Mange hevder at strømmen vil holde seg lav i årevis, årsaken er at det finnes så mye strøm på markedet at det bokstavelig renner over, hevdes det.

 

Å spå strømpriser er vanskelig, kanskje like vanskelig som oljepriser og priser på boliger. Spåmennene vil alltid ta feil, de har allerede bommet. En strømpris på 1,19 kr/kWh som har vært realiteten de siste dagen, er ikke akkurat billig? For noen år siden ville Dagsrevyen vært på saken. Debatten ville handlet om alenemødre og minstepensjonister som ikke klarer å betale strømregningen og en minister som må stå skolerett. Hvor er debatten? Eller er vi ikke helt klar over hva strømmen koster.

Media snakker ofte om strømprisen, men glemmer halve sannheten. Hvor blir nettleien, momsen og forbrukeravgiften av? Selv om prisen i følge media er gratis så koster den i Oslo ca 50 øre/kWh. Merkelig retorikk.

Den dagen alle får smarte målere, spår jeg døgnvarierende priser. Resultatet blir dyr strøm morgen og ettermiddag. Jeg tror effekt vil bli mangelvare, noen steder er det allerede en mangelvare. Mangelvare gir ofte økte pris. En induksjonstopp, en billader og litt annet så er det ikke så mye igjen.

Derfor undrer det meg at det ser ut til at vi på nytt dreier oppvarmingen mot strøm. Hvor blir det da av fleksibiliteten?

Bildet viser hva strømmen koster i Oslo den 19.januar 2016. Totalen blir 1,19.

STRØMBILDE

 

Av: Fagsjef, Knut Olav Knudsen, VVS-Foreningen.

Ny veileder til TEK publisert i går. Fagsjef: «Skuffet over kravet til fleksibilitet.»

Mot slutten av 2015 fikk vi de nye energireglene i teknisk forskrift. I går publiserte DiBK veilederen. Se den her.

Vannbåren og luftbåren varme tilfredsstiller tydeligvis kravene til energifleksibilitet. Kravet gjelder i bygg over 1000 m2 oppvarmet BRA.
DiBK har etter beste evne tatt hensyn til arealkrav på teknisk rom og temperatur på mediet. Slik at plassen til for eksempel en varmepumpe ikke skal bli begrensende, noe jeg synes er positivt.

Videre presiseres det at systemer må dekke minimum 50 % av normert netto varmebehov beregnet etter NS3031, gammel versjon (2014).
Hva er fleksibilitet? Er det bruk av strøm til oppvarming eller er det et anlegg som kan ta imot flere kilder. Personlig mener jeg det må være et anlegg som kan varmes opp med forskjellige energikilder, nødvendigvis ikke samtidig. Vi som ser nytten av fleksibilitet rundt oppvarming er glad for at bygg over 1000 m2 fikk et krav om fleksibilitet, men at det ble satt så lavt som 50% er skuffende. Blir det da fleksibelt eller blir det en strømdominans?

I langt over halvparten av byggene som bygges over 1000 m2 er det utbygger som tar de fleste avgjørelsene. De bygger selvfølgelig for å tjene mest mulig penger, det er selvfølgelig helt greit. Men er det de valgene utbygger tar som er de beste over byggets levetid, neppe. Jeg håper at jeg tar feil, men det er litt naivt å tro noe annet.

shutterstock_202093687

Et tenkt eksempel:
Et leilighetsbygg på 1300 m2, bygget etter nye forskrifter vil ha en typisk fordeling 50/50 tappevann og romoppvarming. Da tror jeg det vil bli valgt panelovner til romoppvarming og varmekabel på badet. Historien viser at utbygger ofte velger billigste løsning.

Den resterende tappevannsdelen må da velges fleksibel for å ivareta kravet i forskriften. Ofte velges en sentralt løsning for tappevann for å få den fleksibel. Men hva er en fleksibel løsning for tappevann? Det kan være en vanlig elektrisk oppvarmet varmtvannsbereder, som senere kan kobles på en annen høytemperert løsning.

Hva blir resultatet av dette? Oppvarming med panelovner og tappevannet varmet opp med strøm. Altså 100% bruk av strøm i boligbygg. Er det dette som var meningen?

Hva skje den dagen samfunnet ønsker mer strøm til alt annet enn oppvarming, da tipper jeg strømmen vil bli dyrere. Hva da med alle de som ikke kan endre fyringsalternativer?

Knut Olav Knut Olav Knudsen, Fagsjef i VVS-Foreningen

Montering av 10 solfangere på en ettermiddag!

Forrige uke var jeg med å montere solfangere på et boligtak, sammen med VVS-Foreningens fagsjef Knut Olav Knudsen og fagbokforfatter Sturla Ingebrigtsen fra GK. Denne gangen var det sistnevntes tak som skulle oppgraderes.
Sturla Solfangere 1
Tidligere har vi montert solfangere på Knut Olav sitt tak – les innlegget om det her.

Det skulle monteres hele 20 kvadratmeter solfangere. Overskuddsvarmen midtsommers kjøres ned i hagen via varmepumpens jordkollektor.

Sammenkobling av solfangere og rørdimensjoner
Leverandøren av disse solfangerne anbefaler maksimum 5 solfanger koblet i serie, på grunn av trykktap. Vi valgte da å legge to rader av 5 solfangere. Disse to radene kan kobles sammen i parallell, eller, som vi gjorde, kan det legges dobbelt sett med rør (4 stk). Det er viktig er at væskehastigheten i rørene ned til teknisk rom hverken er for høy eller for lav. Den skal minimum være 0,4 m/s for å kunne frakte luftbobler nedover, men heller ikke for høy på grunn av for høyt trykktap. -Følg leverandørens anvisninger!

Rørføring
Rørføring fra teknisk rom i 1. etasje og opp til taket er ofte den største utfordringen. Vi tok av noen kledningsbord og la rørene på utsiden av veggen opp i gesimskassen. En liten og pent utforet kasse skal skjule rørene.
Sturla Solfangere 2
Rørene dras derfra gjennom kaldtloft og ut gjennom en takhatt under solfangerne.
Sturla Solfangere 3
Rørene legges videre på taket under solfangerne. Dette ble en overraskende og særdeles pen rørføring om vi skal si det selv. Alle rør ble skjult!

Solfangerne er ikke tunge, men de er litt store, og det var derfor veldig praktisk å være 3 stk siden vi ikke brukte lift.

Sturla Solfangere 4
Noen timer senere var alle solfangerne på plass, og det er klart for rørleggeren å koble til rørene og fylle anlegget.
Sturla Solfangere 5
Disse solfangerne vil tilføre boligen om lag 10.000 kWh pr år til rom- og tappevannsoppvarming. Med Enova-støtten og litt egeninnsats, vil dette anlegget bli veldig lønnsomt for huseieren!

DavidSorthvitt300Kvad– David Zijdemans
Fagsjef VVS-kunnskap

Billig vannbåren varme

Tidligere i uken var jeg innom et leilighetskompleks som er under oppføring. Utbygger har valgt å bygge passivhusleiligheter, og hevder dette er billigere enn å bygge etter TEK10 standard. Grunnen er at man slipper å legge inn fleksibel oppvarming. Man leverer varmekabler på bad og stikkontakt i veggen.

Etasjeskillene er i betong og utrustes med trinnlydsplater på alle gulv med flytsparkel. I prosjekt som dette er det svært rimelig og enkelt å legge vannbåren gulvvarme i alle gulv, noe man absolutt burde prioritere. Mange hevder at det nesten ikke er behov for varmekilde i slike bygg, men det viser seg ikke alltid å stemme. Ofte ønsker beboer høyere temperatur enn de 21 ᵒC som er beregnet, gjerne opp mot 25 ᵒC. Det er heller ikke så trivelig med svale gulv om vinteren.

GulvvarmeNett

Legg rørene tett, slik at temperaturen på vannet i gulvet kan kjøres ned mot 25-26 ᵒC. På denne måten kan gulvet bli selvregulerende. Det er ikke rørene som er dyre, det er derfor ikke der pengene forsvinner.

En av leilighetene er på 67 m2, og eier av denne leiligheten ønsker vannbåren gulvvarme. På litt under en time klarte tre drevne karer å legge ut vannbåren gulvvarme i hele leiligheten utenom soverommet. Kostnaden for kunden blir på under 10 000 kr. for en løsning som gir fleksibel varme. Alle leilighetene blir utrustet med en kombinasjonsløsning, som inneholder ventilasjon og en varmepumpe for tappevann. Denne varmepumpen kan også kobles sammen og gi energi til gulvarmeanlegget, og eier får derfor bare kostnader til fordeleren, pluss noe deler.

Alt i alt er denne løsningen så enkel og kostnadsbesparende at det er underlig at ikke flere bruker den. I tillegg er det lett å få på plass. I naboleiligheten jobbet to elektrikere med utlegging av varmekabler til et bad. Det tok like lang tid som de tre andre brukte på hele leiligheten med vannbåren varme!

Knut_Olav_Knudsen– Knut Olav
Fagsjef VVS-Foreningen